Blekket

tittelsiden til 1559-utgaven av John Calvins Institutes Of The Christian Religion bærer enheten til sin skriver i Geneve: et oliventre klippet av flere grener. De ødelagte grener er avbildet midt på høsten og omgitt Av mottoet Noli altum sapere, » Ikke vær arrogant.»Treet bærer også bandasjer der andre grener har blitt podet inn.

En tidligere versjon av denne enheten, sett i 1531-Tesaurusen Latinæ linguæ, føyer uttrykket sed tid, » men frykt.»Mannen i tresnittet kan være apostelen Paulus, forfatteren av Disse ordene I Romerne 11: 19-20. Så igjen, steinene rundt mannens føtter tyder på at figuren kan også Være Stephen, som overbevisende forkynnelse og martyrium er portrettert i Apg 7.

sammenhengen mellom disse to bibelske allusjoner her er viktig fordi enheten tilhører typograf, skriver Og forsker Robert Estienne, Eller » Robertus Stephanus.»Estiennes liv og karriere viste mange Av Kjennetegnene På Reformasjonen.

The Royal Typographer

Estienne var ikke bare en betydelig skriver På Kontinentet i løpet av tidlig-til midten av sekstende århundre, men han var en lærd I Bibelen og klassisk litteratur i tillegg. Mens Han arbeidet I Paris under Styret Til Kong Frans I, var Hans dyktighet slik at Estienne ble kalt «Kongelig Typograf»: kongens skriver på hebraisk og Latin i 1539, og deretter kongens skriver på gresk i 1542.

Kongen av Frankrike forsto godt den nye humanistiske impulsen mot studiet av gamle tekster. Estienne skrev: «Langt fra motvillig til noen nedtegnelser av antikke forfattere som han til stor og virkelig kongelig pris har anskaffet Fra Italia og Hellas, har han til hensikt å sette dem til disposisjon og tjeneste for alle mennesker.»

I Løpet av sine år I Frankrike, estienne samlet og trykket mange språklig fokusert bøker: en gresk primer, en Latin-fransk ordbok, og Synonymordboken linguæ latinæ. Han begynte også å arbeide med Den viktige Synonymordboken linguæ graecæ, som ville tjene som standard for gresk — og derfor bibelsk-leksikografi til minst 1800-tallet.

Tilbake Til Kildene

Som med så mange Lærde I Reformasjonstiden, gikk Estiennes kjærlighet til gammel klassisk litteratur hånd i hånd med fokus på Bibelen i både Den latinske Vulgataoversettelsen og dens originale hebraiske og greske versjoner. Han trykket det hebraiske Gamle Testamente to Ganger, og hans flere utgaver av det greske Nye Testamente var svært innflytelsesrik og gunstig For Reformasjonens teologiske arbeid.

Det Var Estienne som skapte det beste og endelige systemet for versdeling og nummerering som Våre Bibler viser i dag. Den berømte Editio Regia av 1550 er et mesterverk av stipend, artisteri og teknisk ferdighet – det første greske Nye Testamente for å inkludere et kritisk apparat for å vise variantlesninger, varianter Som Estienne fant i de femten manuskripter han konsulterte. Det er denne utgaven, med sine fantastiske greske bokstaver kuttet Av Claude Garamond, som ble grunnlaget for Den engelskspråklige Geneva Bible, samt studiet Av Skriften i århundrer framover.

Ved 1550 hadde Estienne trykket mange utgaver av Den latinske Vulgatabibelen I Paris, men hans forskning hadde ført Ham «i to retninger» fra den kirkelig autoriserte teksten: bakover, «bak oversettelsen til de opprinnelige tekstene», og fremover, til mer fullstendige og grundige forklaringer i hans tekster for den «vanlige utdannede leser», som «knapt kunne unngå å trenge seg inn på eksegesisens domene» (Robert Estienne, Royal Printer, 76-78).

i 1545-utgaven inkluderte han både et sett med uautoriserte marginale notater som diskuterte legitimiteten Til Vulgatas gjengivelse av de opprinnelige tekstene, og hans egen gjengivelse av greske og hebraiske tekster til en ny latinsk versjon parallelt Med Vulgata. Denne boken førte til slutt til mistanke om kjetteri, Om «Lutherske synspunkter», Og Til Estiennes flukt Fra Paris til havnen I Geneve i 1550.

Geneva Utgiver

I Geneve, nå åpent støtter Den Protestantiske bevegelsen, Estienne satt opp sin presse og ble skriveren par excellence Av Reformasjonen årsaken. Hans franske Bibel fra 1553 fortsatte Reformasjonen med å legge vekt på å lese Skriften på morsmålet, og hans utgaver Av Calvins Institutter og Kommentarer, med Andre Protestantiske skrifter, tjente alle den voksende bevegelsen i sitt ønske om å høre tydelig og bli styrt av Skriften.

1559-utgaven av Instituttene var «den mest omfattende oppsummeringen Av Protestantisk lære under Reformasjonen» (John Calvins «Institutes», 219), og uten tvil det viktigste bindet som oppsto i Reformasjonen, noe som fremgår av oversettelsen til seks (kanskje syv) andre språk innen 1624. Estiennes utgave, enkel å lese og vakker selv etter dagens standarder, spilte en stor rolle i veksten Av Reformasjonskirker i det sekstende århundre.